Eg har intervjua Siv og Tommy Ølmheim som fortel om handball
og korleis det har vert å trene oss og litt om handball karriera deira. Korleis
dei har holdt oppe motivasjonen for handball får du vite om nå! Kanskje du får
nokon tips!
Når var det dere visste at handball var noko dere ville
leve for?
-Det har eg gjort sidan eg var 8 år, seier Siv. -Har vert
handballtrenar sidan eg var 17 år.
-Eg trur eg begynte å spele handball når eg var 11 eller 12
år, seier Tommy. -Eg spelte både handball og fotball. Handball var det eg
brukte mest tid på fordi det var det dei kompisane eg hang med dreiv på med,
seier Tommy.
Når Tommy var 18 år ødela han knea
sine og måtte gi seg med handball, men det var da han fant ut at det å vere
trener var veldig moro!
Dere har jo dreve med handball veldig lenge. Så kva var
det som gjor at dere holdte motivasjonen oppe? Har dere nokon tips?
-Eg trur det som er viktig for å halde motivasjonen er å
tenkje på dei gode augeblikka, fortel Tommy. -Når ein driv med noko som spiller
og trenar, så kan ein tenkje at det tar masse tid, bli lei i perioda osv., og
det å komme igjennom dei periodane, stå i dei og prøve å minne seg på morosame
ting ein har opplevd og tenkje at ein skal oppleve sånne ting igjen og halde
oppe motet.
-Får meg er det augneblikka og minnene som holder meg oppe,
fortel Siv. -Når eg spelte handball sjølv og når eg spelte opp årsklassar, så
kunne eg ofte kjenne at eg va lei og det tok mykje tid. Også når eg da ikkje
hadde trening på noko uke så kjente eg kor mykje eg savna det.
Siv fortel videre at den følelsen når handball laget vårt
begynte med klister så fekk ho tilbake alle gode minne frå barne- og
ungdomsminne at ho skjønte kvifor ho driv med detta her. Når enkelte på trening
mestra noko og når dei som kanskje ikkje skårar mest og skåra og da måten ho
jubla på sjølv om vi leda med 20 mål er ein så god følelse.
Dere er jo veldig gode trenera som har trent spelarar som
har komt veldig langt. Men kom dere så langt i handball karriera som dere ville
eller var målet å komme lenger?
-Hadde kanskje håpt at eg skulle komme lenger, seier Tommy.
-Men så skjedde det der med skada da, men nå når eg kan meir om kva eg skal til
så veit eg at eg ikkje trente sånn som eg skulle.
Han fortel og at når han var ung så var det ingen som pusha
han til å halde motivasjoene oppe. Alle vil jo på eitt tidspunkt drømme om å
bli best, men det er dei aller færraste som har motivasjonen til det.
-Eg var veldig flink til å trene, seier Siv. -Eg var med på
alt treningsopplegget eg fekk.
Siv møtte Tommy når ho var 19 år gammal, og vart gravid
ikkje lenge etterpå, så då var det berre å glømme handballen fortel Siv og ler.
Korleis har det vert for deg Siv å følgje oss sidan vi
var små?
-Nei det har vert heilt spesielt, seier Siv. -Eg synst det
er så kjekt å dele bilder frå da dere var små og spillte seksårs handball der
alle skulle vere borti ballen, og diskuterte kven som skulle skyte, fortel ho
og ler. -Når eg får opp minne med alt vi har vert med på så kjenne eg at eg har
blitt så glad i dere.
Når folk spør kva Siv skal så er svaret som oftast at ho
skal i hallen og vere med jentene sine. Ho har eit forhold til oss som om vi
var hennar, og ho hadde aldri dreve med detta om ho ikkje synst det var kjekt.
Det er ingen andre plassar ho heller vil vere enn i hallen ilag med oss.
Korleis synst du Tommy at vi spillera har utvikla oss
sidan første gang du begynte å trene oss?
-Eg synst dere har utvikla dere kjempe masse, seier Tommy.
-Eg ser veldig potensiale i dere, og det er det fleire som gjør som kan
handball. -Eg har sett ein veldig stor og fin utviklingi dere og håpar at dere
holder tolmodigheten oppe så vil dei fleste av dere komme lant.
Kva synst dere er den beste kampen vi har spillt til nå?
-Det er fleire kampar eg synst er gode, seier Siv. -Eg synst
finalen mot Eikanger på Førde cup var veldig bra, kvartfinalen mot Florø på
Førde cup. Så synst eg og 8-dels finalen i Fredrikstad var høgt nivå på.
-Ein kamp eg huksar spesielt godt ein av dei første kampeane
vi spillte når vi spillte opp ein årsklasse som da var j14 mot Eid, fortel
Tommy. -Eg var sjølv så imponert og stolt over kor gode dere var i forsvar til
å vere så unge.
Tommy fortel at etter denne kampen så skjønte han at desse
kjem til å komme langt.
Vil dere fortsette å drive med handball og trene andre
lag etter oss?
-Kanskje, men det er klart at vi brukar og har brukt ganskje
mykje tid med handball, seier Tommy. -Så etter dere vil vi kanskje bruke tida
og helgene våres på å besøke døtrene våres når ho siste har flytta ut.
-Men viss det blir barnebarn så vil vi gjerne bli trenera
igjen, seier Siv og ler.
-Vi blir jo veldig glad i dere og bruka mykje tid på dere,
men vi får vere med på mykje som skapar gode minne, fortel Tommy.
Siv og Tommy fortel videre at å vere med på eit lag som
spiller eller trener, så får ein eit veldig godt fellesskap og nettverk som er
heilt uvurderlig. Om dei ikkje klarar og lage verdens beste handballspelarar så
skal vi vertfall sørge for at vi lagar bra folk og få eit godt nettverk med
masse minne.

ReplyDeleteWow!! Fantastisk intervju med spennende bilder!
Takk!💗
ReplyDelete